Tennishistorier

Sesongen 2019 hadde vært miserabel for Fabio Fognini, helt til han sto på avgrunnen foran nok et tap langt ute i andre sett mot Andrei Rublev i Monte Carlo. Ting skjedde, ting snudde, og staket ut veien for en titteljakt som fortsatt rir Fognini i dag, fem år senere. Vi hyller en fantastisk karriere i tennisens øverste luftlag.Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer med enkeltspillere som prisme. Det handler om avgjørende sesonger i store tennisspilleres liv: Om hvordan en

Rankingen forteller hvem som er verdens beste spiller, basert på kald matematikk. Men hva om rankingen ikke virker fornuftig for publikum? Denne historien handler om KAOS, PANIKK og OVERREAKSJON, og den begynner vinteren for 25 år siden. Se kildeliste på tennishistorier.no.Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til

Hva skal til for å vinne en Grand Slam-turnering i tennis? 1) Du må delta. 2) Deretter må du vinne sju kamper på rad. Vi glemmer ofte at tennis er en sport mellom to personer. Du trenger ikke spille fantastisk, du trenger bare å være bedre enn personen på motsatt side av nettet. Bli med tilbake til sommeren 2013.Kilder og mer på www.tennishistorier.no. Tips eller kommentarer? Skriv til post@tennishistorier.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hundre var det ikke en gang et spørsmål: Alle tennisslag ble utført med én hånd. Riktig nok var det et par australiere på 1930-tallet som hadde tohåndsbackhand, men de var ekstreme unntak. I 2024 har tohåndsbackhanden blitt totaldominerende, fra barneklassene til verdenstoppen. Hva skjedde? I denne episoden ser vi nærmere på hvordan tennisens mest elskede slag, enhåndsbackhanden, ble utrydningstruet. For kilder og lenker, sjekk www.tennishistorier.no!Tennishistorier er en podcast som belyser

Mens Norge feiret seg selv hele året gjennom, brukte Pete Sampras året 1994 til å befeste sin posisjon som generasjonens beste spiller. Videre skulle han forandre målestokken for hva som var mulig å oppnå, like mye med sine ord og ambisjoner som med spillet han viste på banen.Da Sampras la opp i 2002, hadde han sprengt forestillingene om hva som var mulig å oppnå, ikke minst for de tre som skulle overgå ham de neste årene: Djokovic, Nadal og Federer.Tennishistorier er en podcast som belyser sportens